Om meg

Mine kompetanseområder

Arbeidslivets rettsforhold

Arbeidsrettslige problemstillinger vil typisk dreie seg om ansettelse, permittering, oppsigelse, avskjed, varsling, illojalitet, arbeidsleie, konkurranseklausuler, virksomhetsoverdragelser eller lignende. Arbeidsretten er en egen instans som tar seg av disse spørsmålene.  

Les mer ...

Arv og familierett

Familierett omhandler og regulerer sider av vårt daglige liv. Ved samlivsbrudd kan det oppstå uenighet mellom foreldrene om hvor barnet skal bo og hvilket samvær som skal gjelde. Det kan også være uenighet om foreldreansvaret. Opprettelsen av gjennomtenkte og gjennomarbeidede dokumenter kan hindre at det oppstår tvister. 

Les mer ...

Bolig og fast eiendom

Fast eiendoms rettsforhold omfatter ofte store verdier. Kunnskap og erfaring om ulike sider av problemstillingen kan ofte gi raskere, mer økonomiske og totalt sett bedre løsninger. 

Les mer ...

Priser

Priser fastsettes normalt med utgangspunkt i medgått tid. Oppdragets resultat, omfang, vanskelighetsgrad, betydning og utfall og spesialkompetanse kan også bli tillagt vekt. Nærmere timepris avtales ved oppdragets start

Det beste man kan gjøre er å forebygge konfliktene før de oppstår. Det kan derfor være både lønnsomt og fornuftig å søke råd og bistand fra en advokat før det det utvikler seg til en konflikt. Gjennom råd fra advokat kan saken løse og koste mindre enn om man venter til konflikten har oppstått.

De fleste ønsker og mener også at de kan løse saken selv, og utsetter derfor å ta kontakt med advokat for å søke råd og hjelp før det blir konflikt. Årsakene til det kan være mange men trolig er usikkerheten for at konflikten kan settes på spissen og for kostnadene ved bruk av advokat.

Aktuelt     

HAR VARSLINGSINSTITUTTET HAVARERT?

Av advokat Kari Breirem

Lovbestemmelser som ga arbeidstakere rett til å varsle om kritikkverdige forhold ble inntatt i arbeidsmiljøloven i 2007. Dette skulle gi trygghet til å si ifra om slike forhold, og ble fulgt opp av enkelte klargjøringer i 2020. Likevel tar ansatte en stor risiko når de varsler i aktsom god tro.

Norge med sitt angivelig ryddige arbeidsliv burde ha evne og vilje til å forhindre at varslerne blir utsatt for gjengjeldelser.

Fra Stortingets talestol er uttalt at det er ønskelig med varsling om kritikkverdige/ulovlige forhold og at det er viktig for en sunn samfunnsutvikling og for vårt demokrati.

Jeg undrer meg fremdeles, etter alle disse årene, på hvorfor arbeidsgiver ikke ser varsling som en mulighet til avdekking av kritikkverdige, ulovlige forhold. I stedet synes arbeidsgiver å reagere negativt og snu seg mot varsleren

Varslingsutvalget (NOU 2018:6 Varslings, vern og verdier) pekte på dette:
 

Varsleren kan bli møtt med en såkalt «drittpakke» der man spar opp negative ting vedrørende personens fortid, og man stiller spørsmålstegn ved personens troverdighet. Om ord står mot ord er det en viss sjanse for at man lytter til den som har mest innflytelse, personen som har mest legitim makt.»

Arbeidsgiver søker bistand fra advokatfirmaer og det igangsettes granskning tilsynelatende med formål å få klarlagt forholdene., Det er dessverre slik at varsling er blitt lukrative saker for advokater.  Konklusjon er til kjedsomhet den samme; varsleren har ikke vært utsatt for gjengjeldelse. Da er saken ute av verden og «varsleren skal selv ha bank».. 

Jeg er kjent med og selv hatt noen meget få saker der granskerne kommer til mottatt konklusjon.  Det er varslet om kritikkverdige forhold, på korrekt måte og varsleren har vært utsatt for ulovlig gjengjeldelse. Arbeidsgiverne tok likevel avstand fra sin egen bestilte rapport ved å erklære seg uenig i selskapenes vurderinger.  

Varslingsutvalget fremmet forslag om et Varslingsombud.  Dette har vært og er et sentralt ønske fra varslere. Forslaget ble ikke fremlagt for stortinget ved lovendringen i 2020.  Diskrimineringsnemnda fikk 1. juli 2021 myndighet til å behandle saker om gjengjeldelse etter varsling. Jeg tør påstå at i de fleste sakene konkluderer nemnda med at varsleren ikke har vært utsatt for gjengjeldelse.

I 2016 frarådet Politiet Fellesforbund sine medlemmer å varsle.  Politietatens uavhengige varslingsombud ble som et resultat av dette, og i samarbeid med Forbundet,  opprettet 1. juli 2024. Det gjenstår å se om ombudet vil fungere etter sitt formål.

Ett av medlemmene i Varslingsutvalget mente det var nødvendig med en egen varslingslov;

En egen varslingslov, vil gjøre det enklere for alle varslere å orientere seg om sine grunnleggende rettigheter, uavhengig av hvorvidt varselet skjer i et ansettelsesforhold som omfattes av arbeidsmiljøloven. Slik dette medlemmet oppfatter utvalgets flertall, legges det i for stor grad vekt på varsling som et arbeidsmiljøfenomen.»  (min utheving)

Vår organisasjonskultur har endret seg negativt. De ansatte lar være å si fra/unngår å ytre seg i faglige diskusjoner for å unngå uformelle sanksjoner.

I en rapport i august 2022 stilte og besvarte forskningsleder i Fafo Sissel Tryggestad spørsmål om det var grunn til bekymring med hensyn til varsling:

Når det gjelder varsling og konsekvenser av varsling, er svaret dessverre ja. Det er urovekkende at det å varsle ikke blir mindre risikofylt og mer effektivt over tid.

Når det gjelder ytringsbetingelsene, viser også våre analyser at man har en vei å gå, både når det gjelder vurderinger av hvor stort ytringsrommet bør være, og hvor stort det vurderes å være.

Vi må søke å stabilisere/utvikle vårt arbeidsmiljø og ytringsklima og gi rom for ulike oppfatninger både om faglige spørsmål og om arbeidsmiljøet.  Samtidig må den enkelte akseptere at beslutningen ligger hos leder. 

Ved å skape takhøyde for faglige diskusjoner, opprette varslerombud, en egen varslerlov og klare bestemmelser om krav til arbeidsmiljøet, vil vi skape et trygt varslingsmiljø og samtidig avdekke korrupsjon, økonomisk kriminalitet, arbeidslivskriminalitet og andre misforhold.

Forstår våre rikspolitikere hva varsling innebærer, og hvilke konsekvenser dette kan få for de som har mot til å si fra om ulovlige/kritikkverdige forhold? Varslere tar det samfunnsansvar vi alle har, men flere av dem får sine liv ødelagt. Verre enn som så – jeg har selv ført en sak mot en kommune etter at varsleren begikk selvmord.

Ansvaret ligger hos våre politikere, men har de vilje,  evne og mot til å etablere et reelt varslervern?

Kontakt